- Mitt liv er en lang reise, fra jeg var liten jente og nå er over 20år.
Følelsen av at lyse i tunnelen er langt unna enda 🙄 Hvorfor må jeg gå livets harde skole, mens andre bare flyr på skyene og får alt.
Jeg er takknemlig for det jeg har, men noen ganger lurer jeg på om det er noe som henger over meg som en skygge.
Kommer ikke til å legge navn, da det blir så mye mas. Men dette kanskje kan hjelpe meg å lufte mine tanker og hvorfor ting er sånn som det er…. og at andre kanskje kan se at de er ikke aleine…
Har barn og hund, de to er det viktigste i mitt liv akkurat nå. Da min samboer og jeg velger flytte hver for oss. Etter så lenge og alt vi har stått sammen i, valget mitt ble plutselig så enkelt. Da han ikke forstår det voksen livet som han egentlig skulle ha gjort.
Ser ikke ting fra mitt stå sted, bare sin egen egoistiske side. Noe jeg blir så trist for, da jeg har godtatt masse fra han side. Men når jeg trenger ekstra støtte, klager han bare og ser bare negativitet hele tiden.
Inni meg føler jeg meg knust, men syns minimalt utenfor, må stå opp for meg selv og mitt. Familien hans er og blir kontrollfriker. Styre og mase på han hva han skal og hva han skal si hele tiden.
Er det mulig at han hører, ja desverre er det sånn. Er så drit lei at ikke bare han kan si sin mening. Stå opp for seg selv å sitt… neida han velger å bli og jeg og mine 2 må ut i det nye. Jeg ønska at han ble med oss i det nye men han valgte sin familie og bli kontrollert…
Hadde min mor gjort noe som dette eller sakt hopp til meg. I h……. om jeg hadde gjort, ikke skal noen styre meg eller mine.
Dette er for nå, skal skrive litt mer etterhvert og om meg. Men del som må ordnes også.
God kveld og nyt kvelden føre natt.
